– Tog er egentlig bare båter uten bølger

– Det virket ryddig. Strukturert. Og som et sted hvor man faktisk blir fulgt opp, også når man jobber ute hos kunde over tid, sier hun.

Helene er sivilingeniør i marin teknikk, men har de siste årene jobbet tett på jernbane og trikk. Nå er hun en del av SYSTRAs jernbanemiljø, et fagfelt hun beskriver som både konkret, samfunnskritisk og nært hverdagen til folk flest.

Fra skip til skinner

Etter endt utdanning startet Helene arbeidslivet innen shipping og offshore. Men da oljenæringen bremset opp rundt 2019, åpnet det seg nye spor.

– Jeg jobbet i et selskap som både hadde offshore og jernbane. Da det begynte å snakkes om permitteringer, hadde jernbanedelen veldig mye å gjøre. Da byttet jeg rett og slett avdeling.

Det som startet som et pragmatisk valg, ble raskt et bevisst ett.

– Jeg merket at jeg syntes det var morsommere å jobbe med tog. Det er mer håndfast og du ser resultatene av jobben din, og du bruker faktisk systemene selv.

For Helene handler det også om retning.

– Jernbane er en miljøvennlig og bærekraftig del av transportsystemet, og det føles meningsfullt å bidra til løsninger som betyr noe i hverdagen til mange.

Når vedlikehold er mer enn «å skru»

I rollen som RAMS-rådgiver har Helene jobbet med alt fra vedlikeholdsprogrammer til sikkerhetsanalyser for tog og trikk. Selv om mye av arbeidet foregår på kontor, er det tett koblet til praksis.

– Vedlikehold handler ikke bare om å skru på ting. Det handler om systemer, analyser og å forstå hvordan valg man tar på papiret faktisk påvirker drift, sikkerhet og levetid.

Hun forklarer at et tog ofte er i drift i 30–40 år, noen ganger lenger.

– Da må man planlegge riktig fra start. Hva skal kontrolleres? Hvor ofte? Skal komponenter byttes eller bare inspiseres? Alt dette avgjør både sikkerhet og hvor godt togene fungerer i hverdagen.

Samtidig er jernbane et felt der mange hensyn møtes.

– Du har eiere som vil bevare verdier over tid, operatører som trenger togene i drift her og nå, og vedlikeholdsaktører som skal få dette til å fungere i praksis. Det krever mye koordinering og forståelse for andres perspektiver.

Derfor SYSTRA

At valget falt på SYSTRA, handler ikke om én enkelt faktor.

– Jeg kjente folk her fra før og hadde et veldig godt inntrykk. I tillegg opplevde jeg at SYSTRA har ryddige prosesser og en tydelig struktur for oppfølging.

For Helene var det avgjørende da hun gikk tilbake til konsulentrollen.

– Det gjorde at jeg turte å bli konsulent igjen. Jeg opplever at SYSTRA er opptatt av fagmiljø og involvering, selv om man sitter ute hos kunde alene over tid.

Allerede i løpet av de første ukene har hun blitt koblet på kurs og faglige initiativer.

– Jeg er allerede meldt på videreutdanning og kurs, og det gir en trygghet å se at det faktisk legges til rette for kompetansebygging i praksis.

Hun trekker også frem bredden i selskapet som en viktig del av utviklingsmulighetene.

– Det er ikke bare jernbane her. Det er prosjektledelse, store samfunnsprosjekter, teknologi og digitalisering. Det gir mulighet til å lære av andre fagmiljøer og utvikle seg i flere retninger.

Faglig tyngde og nysgjerrighet

De første ukene har gjort inntrykk.

– Jeg visste at det jobbet flinke folk her, men jeg skjønte ikke helt nivået før jeg startet. Når man hører om hva kollegaer har jobbet med, som for eksempel Stortinget, nødnett, store infrastrukturprosjekter. Man får rett og slett litt bakoversveis.

Samtidig beskriver hun et inkluderende miljø, der det er lav terskel for både faglige diskusjoner og sosiale initiativ.

– Folk er genuint interesserte i faget, i hverandre og i å gjøre ting ordentlig.

En kultur som tas på alvor

Allerede før Helene hadde sin første arbeidsdag, fikk hun et tydelig inntrykk av kulturen i SYSTRA.

– Jeg ble invitert med på tur til Finse flere måneder i forkant. Ikke bare på et julebord, men på en faglig samling over flere dager, forteller hun.

Turen gikk med tog over Hardangervidda, der en egen vogn var leid inn for SYSTRA-miljøet. Programmet var tydelig faglig forankret, før det sosiale tok over.

– Jeg ble positivt overrasket over hvor seriøst det ble tatt. Folk hadde forberedt seg, det var faglige oppgaver, diskusjoner og refleksjoner. Det var ikke bare noe man gjorde for å kunne si at man hadde gjort det.

For Helene ble turen et konkret eksempel på hvordan SYSTRA jobber med kultur i praksis.

Tog er ikke så ulikt skip

Til ingeniører med bakgrunn fra shipping eller olje som vurderer jernbane, har Helene et klart budskap:

– Tog er egentlig bare båter uten bølger.

Hun utdyper:

– Det er mye av de samme systemene: struktur, elektro, kontrollsystemer, dynamikk. Mange som har jobbet med skip eller offshore har veldig relevant kompetanse for rullende materiell.

Selv ser hun frem til å komme ordentlig i gang i prosjekter og til å kombinere analyse med praksis.

– Drømmen er en kombinasjon: kontorarbeid, analyser, å komme seg ut og se anlegg, verksteder og snakke med folk som faktisk jobber med systemene. Det gir bakkekontakt. Og det gjør deg bedre i jobben.