Etter kronikken i DN: Magnus utdyper hvorfor konsulentbruk er nødvendig for å få jobben gjort

Du har vært ute i Dagens Næringsliv med en tydelig melding om konsulentbruk i offentlig sektor. Hva fikk deg til å ta ordet?
– Det har lenge pågått et negativt narrativ om at konsulenter er sløsing med fellesskapets penger. Det er en forenkling som ikke tåler virkelighetens kompleksitet. Vi ser jo daglig hvordan offentlige virksomheter sliter med å få gjennomført prosjekter – ikke fordi de ikke vil, men fordi de mangler kapasitet og kompetanse. Da er det ikke sløsing å hente inn hjelp. Det er ansvarlig.

Du bruker ord som politisk selvbedrag og naivitet. Hva legger du i det?
– Den politiske ledelsen har skyhøye ambisjoner innenfor forsvar, infrastruktur, energi, digitalisering og økt bærekraft – og det tildeles også betydelige investeringsmidler. Problemet er at man undervurderer hva disse investeringene faktisk betyr for virksomhetenes driftsbudsjetter og at man gir føringer og direktiver om redusert konsulentbruk. Den ligningen går ikke opp. Man uttrykker vilje om hva som skal gjennomføres, men man ser ikke helt ut til å forstå hvilke ressurser som kreves for få jobben gjort. Det mener jeg er et selvbedrag.

Du snakker om en historisk investeringsperiode. Hva legger du i det?
– Jeg blir urolig når jeg ser at viktige spillere i samfunnet, fra politisk ledelse og nedover, ikke helt har skjønt at vi må skifte tempo. Det haster faktisk innenfor mange områder.
Forsvaret må styrkes – NATOs generalsekretær Mark Rutte sa i juni at Russland kan angripe et NATO-land innen fem år, og hybridkrigen er allerede i gang. Infrastruktur må sikres – ekstremvær som tidligere kom hvert 50. år, skjer nå nesten årlig. Vi så effektene av stormen Hans i fjor.
Jernbanen er et godt eksempel. Den er både en del av beredskapen i krise og krig, og en livsnerve for bosetting og samfunnsutvikling. Men den har store mangler og må rustes opp.
Og digitaliseringen – Norge var blant de første i verden til å digitalisere velferdssystemene vi tar for gitt. Mange av disse systemene er over 30 år gamle og må skiftes. Legg til behovet for cybersikkerhet og personvern, så er det åpenbart at vi ikke har råd til å vente.

Du trekker frem Forsvaret som et eksempel. Hvorfor akkurat dem?
– Fordi de gjorde det riktige. Når de har fått et underdimensjonert driftsbudsjett, valgte Forsvarsdepartementet og Forsvarsmateriell å bruke investeringsmidler på konsulentstøtte. Det var nødvendig og krevde mot. Men i stedet for anerkjennelse, får de kritikk og må stå til ansvar. Det gjør at andre virksomheter med like store behov kvier seg for å gjøre det samme. Det er et problem.

Hva hører dere ute hos kundene?
– Vi har tett dialog med mange offentlige oppdragsgivere, og frustrasjonen er reell. De trenger bistand, men har ikke budsjetter – og møter strenge føringer om å redusere konsulentbruk. Det gjør at prosjekter blir forsinket eller satt på vent. Det er ikke god ressursbruk.

Men Riksrevisjonen har jo kritisert konsulentbruken?
– Ja, men den kritikken har vært rettet mot manglende innkjøpskompetanse og svak kompetanseoverføring. Tidligere har vi noen ganger møtt svak innkjøperkompetanse og for lite eierskap til prosjektene. I dag opplever vi det motsatte: høy kompetanse og tett samarbeid. Vi jobber skulder ved skulder med kundens egne folk, og kompetanseoverføringen skjer hver dag. Glem ikke heller at vi konsulenter overfører kompetanse og erfaring fra en oppdragsgiver til en annen.

Hva mener du er den riktige måten å bruke konsulenter på?
– Ansvarsfull ressursbruk krever spesialkompetanse – jurister, ingeniører, prosjektledere, endringsledere, systemteknikere og folk med kompetanse til hvordan en henter ut gevinstene som kommer med prosjektet. Det er ikke bare uklokt at hver offentlig virksomhet skal bygge opp store interne staber med all denne kompetansen. Det er praktisk umulig. Konsulentbransjen kan bidra med fleksibel tilgang til riktig kompetanse, når og der det trengs. Det er effektivt – og det er smart bruk av fellesskapets ressurser.

Så hva håper du skjer videre?
– At politisk ledelse sørger for at det blir større balanse mellom investeringsmidler og driftsmidler til utførende virksomheter, og at man anerkjenner at konsulenter er en del av løsningen – ikke problemet – og at de derigjennom gir fornuftige styringssignaler til de offentlige virksomhetene. Så håper jeg at vi får en mer nyansert debatt der media tar ansvar for å løfte diskusjonen opp fra plakatnivå og inn i virkeligheten.